Velg en side

I Norge har vi er ordning med en fellesperiode og en hver sin permisjon i det første leveåret til det nyfødte barnet. Pappapermisjonen er begrenset til 10 uker og er den lovmessige fedrekvoten det snakkes om. Det gjelder kun dersom begge foreldrene har rett til foreldrepenger. Det vil si at foreldrene må ha hatt inntekt eller pensjon i de siste 6 månedene.

Pappapermisjon eller fedrekvote skal tas ut etter de seks første ukene. Man kan velge selv hvordan man vil ta ut fedrekvoten, for eksempel kan man ta uttakene av dager i bolker.

Mor tar ut permisjon de første seks ukene og man blir deretter enig om hvilken fordeling man vil ta. Mange velger mer tradisjonelt uttak, mens andre vil at mor skal fort ut i arbeid, og far ta seg av ungen. Fellesperioden fordeles på de siste 26 ukene, eller 36 ukene dersom man har valgt 80% dekningsgrad, utregnet i forhold til tidligere inntekt.

Pappapermisjon i USA

Det er ingen selvfølge at man har foreldrepenger når man får barn i USA. Den amerikanske drømmen regner ikke med at man skal få barn. Men ting er i ferd med å skje der også, til tross for at det er en gal mann ved rotet. Foreldre kan nå få 12 ukers betalt permisjon, seks uker hver dersom de ønsker det. Det er det liberale San Francisco som er først ute med denne ordningen. Alle stater og byer velger selv sine lover med hensyn til foreldrepermisjon, og nest etter San Francisco følger nå New York med 12 ukers foreldrepermisjon, men med 67% av lønna. Og det er kanskje ikke så dumt, fordi nå for mange flere mødre mulighet til å stå i jobbene sine, eller fullføre en utdanning. Likevel er det flest mødre som velger å ta ut permisjon og dermed har de amerikanske likestillingsforkjemperne enda en lang vei å gå.

Det er ganske skremmende at et av verdens mest menneskerettighet-forkjempende land er så lite utviklet selv.

Pappapermisjon i Danmark

Det er naturlig å sammenligne seg med Danmark, naboen i sør, da vi har mange av de samme synspunktene, vi deler lang felles historie og lever under like styresett. Men danskene har likevel bare to uker pappapermisjon. Det vil si en fedrekvote på to uker. De resterende 64 ukene kan deles inn slik som mor og far blir enig om. Det er likevel påfallende å se hvor liten del av dette som blir tatt ut i pappapermisjon i Danmark. Det åpne og liberale landet, er ofte et hestehode foran alle andre, og mange mener politikerne har rett. Man legger derfor vekt på de biologiske og medisinske perspektivene rundt det å være mor og det å ha født et barn. Det er tross alt et annet nært bånd mellom mor og barn enn det er mellom far og barn. Det vil hvert fall noen påstå. Fedrekvoten som del i et annet prosjekt, nemlig likestilling, er utmerket. For på denne måten kan også mor starte i jobben igjen og ikke risikere å falle fra når det gjelder karrieren. Likevel er det mange som mener at barn kan utsettes for kronisk stress og lide under at far ikke forstår hvor skjørt barnet er. Kvinnesakskvinner og andre vil fnyse av utsagnet, realiteten er vel kanskje mer lik enn man skulle ønske. Det er vel ikke tvil om at de første ukene i barnets liv bør tilhøre mor, men det er en super ordning med pappapermisjon så lenge den blir tatt ut. To uker i Danmark kan være perfekt for danskene, 10 uker fungerer flott for norske pappaer.

At samfunnet har fokus på likestilling er supert, og at også pappa kan kjenne på ansvaret og gi omsorg til et lite liv er noe alle menn med barn bør få oppleve. En sunn holdning til spørsmålet og fornuftig uttak av pappapermisjon er løsningen for de fleste.