Velg en side

Pappapermisjon – Terminologi som forvirrer

Det er mange forskjellige terminologier når det gjelder foreldrenes uttak av permisjon i forbindelse med barnefødsler. Derfor må man holde tunga rett i munnen når man uttaler seg om de ulike formene for permisjon man kan ta.

Før i tiden kjente man den som fødselspermisjon, som er den permisjonen en mor har rett til etter en fødsel. Mens svangerskapspermisjon er den permisjonen mor har rett til, dersom og bare dersom, hun er arbeidstaker.

Før hadde far noe som het omsorgspermisjon og den skulle tas ut for å bistå mor under og rett etter fødselen, i hele to uker.

Foreldrepermisjon er den delen som begge foreldrene kan ta ut i forbindelse med barnefødsel, og grunnene til at vi har disse permisjonslovene er jo at man skulle kunne ha stabil inntekt mens man er borte fra jobb. Det er ingenting i veien for at mor og/eller far ikke jobber i femten år etter barnets fødsel, men man kommer da ikke under noe arbeidsrelatert lov.

Pappapermisjon og fedrekvote

Det er viktig å skille mellom pappapermisjon og fedrekvote. For det er to ganske forskjellige ting, og det er når pappapermisjonen tas ut at man kan tenke i retning likestilling og at pappa er mer med barnet i dets første leveår.

Fedrekvoten er en lovpålagt del av foreldrepermisjonen, som i dag er fastsatt til 10 uker. Disse skal far ta ut etter mors ti første uker. Deretter gjenstår det 26 eller 36 uker alt etter hva slags ordning man har valgt. Det er her det geniale med pappapermisjon kommer inn. For den er en del av felleskvoten, og ved deling tar man kanskje ut 50% hver. I så tilfelle 23 eller 28 uker hver.

Man kan lett komme til å si feil i denne forbindelse, men ordningene med pappapermisjon er av grunn todelt. For det første skal også far ha rett til samvær med barnet under denne tiden som er så avgjørende i et barns liv. For det andre skal mor ha mulighet til å ta utdanning uten å måtte avbryte den i lang periode, eller fortsette den gode jobben hun gjør på arbeidsplassen.

Pappapermisjon avtales med arbeidsplassen og NAV slik at man kan ta ut en del som passer både for foreldrene og arbeidsplassen. Uansett er det foreldrene som sitter med avgjørelsen. Hvor vidt det legges press i noen retning, vil alltid være en mulighet for, men der blir det da om og gjøre å få det siste ordet. Mange mødre vil være hjemme med barnet, og synes dette er veldig givende, mens andre presser på for mer lik fordeling. Og fordi kvinner er likestilt med menn, klarer også de å finne en avgjørelse som er best for dem.

Med en fleksibel løsning, kan man få en så optimal ordning som mulig og samtidig fange opp alle nybakte foreldre. Norge er i en særstilling når det gjelder likestilling og ordninger som skal legge til rette for det. Det skulle også bare mangle, ut fra hvor stor velstand man har i dette landet. Andre land kommer også etter, noe som gjør at også kvinner i andre land kan få muligheten til å oppfylle sine drømmer. Samtidig kan menn i andre land få mulighet til å være med sine nyfødte. Samfunnet er klart for likestilte forhold, noe som også må gjelde for foreldre som ikke lenger bor sammen. Derfor må saker som kommer under slike forhold også fram i lyset.